
I 1857 debuterte Bjørnson med bondefortellingen Sunnøve Solbakken, som ble en stor suksess. Han skrev deretter noen flere bondedramaer, men etter en tid som teatersjef i Christiania Theater fant han ut at han ville skrive borgerlige stykker som skildrets samtidens problemer. Dette gjorde han og ga ut de to samfunnskritiske skuespillene "En Fallit" og "Redaktøren".
Bjørnson var i motsetning til mange personer på den tiden han levde på imot nynorsk. Han mente språket var dårlig egnet som kulturspråk. Han trosset også samfunnets syn på kristendommen og kalte den "trelldommens vugge" på tross av sin religiøse oppdragelse.
Bjørnson var også generelt sterkt engasjert i samfunnet. Han ble med tiden sosialist og brukte sine verker til å uttrykke sine meninger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar